mandag 27. oktober 2014

Hvorfor bør en bruke sosiale medier i en offentlig organisasjon?


I denne delen skal jeg skrive litt om hvordan de sosiale mediene kan brukes innen skoleverket. Offentlige organisasjoner har brukt de sosiale mediene mer og mer den siste tiden til å markedsføre eller informerer mer til sine gamle og nye kunder, brukere eller eiere, som også vil bli mer framtidsrettet måte å gi informasjon på. Dette er svært viktig for en offentlig organisasjon å kunne tørre å være åpen for fornying. Det er også svært viktig at skoleverket også følger denne utviklingen. Og i tillegg vil det være viktig med jevnlig oppdatering for å holde en interessant informativ side, og ikke minst opprettholde eller øke besøkstallene. Her vil en kunne nå de fleste i samfunnet.

En skole kan bruke de sosiale mediene til å fortelle om arbeidet og andre aktiviteter som blir gjort ved skolen. En vil da selv ha en kontroll på hva som skrives og legges ut i stedet for avisa skal komme. Men det er viktig å være forberedt på alle de ulike fallgruvene som en kan havne i. Derfor vil det være viktig at en har snakket om hvordan og hvilke informasjon som skal legges ut, og spørsmålet om hvem som gjør hva. Dette vil gjøre at fallgropene kanskje vil bli mindre om en har slike retningslinjer å gå etter. Om vi ser på den sosiale mediet Facebook, så har en skole mulighet il å opprette en egen side, hvor foreldre og foresatte kan være medlem.  Men her er det en bakdel. Alle må være medlemmer av dette mediet for å kunne gå inn på siden for å se en oppdatering. Og det er faktisk mange som ikke har interesse av å bli medlem på et slik medier, og det må respekteres. Derfor kan det være vanskelig å nå alle på Facebook. I tillegg velger enkelte lærere å bruke sin private side, og ha foreldre og elever som venn på facebook. Da må man også huske på konsekvensene dette kan få siden læreren skal være et forbilde.

Men hva gjør en skole når enkelte forelde eller foresatte ikke vil ha en profil her?  Det vil selvsagt være en dårlig løsning å bare bruke Facebook som sosiale mediet. En god blogg, som er åpen på nett, vil være en god, eller kanskje den beste løsningen av de sosiale mediene som vi har. Blogg har mer og mer blitt en vanlig måte å markedsføre seg på, også blant de offentlige.  Men det som er problemet, er vel at kunnskapen blant medlemmene i en slik organisasjon ikke kan nok om blogging og bruken av sosiale medier, og ser viktigheten av det. Vet at mange kommuner har stengt arbeids pc’ ene for at ansatte ikke skal kunne bruke de ulike sosiale mediene i arbeidstiden. Men vil denne holdningen til sosiale medier være med på utvikle den kommunale organisasjonen? Nei! Ved slike kommuner ser vi en ledelse uten forståelse med bruken av sosiale medier. De ser heller ikke innsparingsmuligheter i en slik bruk av mediene. Og det er da veldig dumt siden mange kommuner sliter med økonomien. Ved bruken av disse, vil det nok kunne spare en del utgifter til å markedsføre viktige hendelser. Skal en skole ha en jule eller påskeforestilling, stor-foreldre møte og evt andre hendelser, så kan en vel legge dette ut på nett som er tilgjengelig for alle. Dette i stedet å bruke penger som en heller ikke får utdelt så my av lenger, til å fortelle bygda om forestillingen. En kostnad blir borte, og mer igjen til innkjøp av praktisk materiell til undervisningen.  Dette vil være en vinn-vinn situasjon for både skole og kommune. Derfor er det veldig viktig at kommunene legger opp til evt. kursing for å kunne lære opp sine ansatte til å kunne bruke dette. Hver enkelt skole må sette seg ned å lage sine forhåndsregler for å unngå disse fallgruvene

Stå på folkens! Bruken av sosiale medier i samfunnet er viktig for å nå flest mulig!!

søndag 19. oktober 2014

Matematikk


Matematikk er en krevende fag. Det å ha en matematisk tankegang og forståelse, er noe som må trenes opp. Det er ingen selvfølge å ha denne forståelsen over tall, og ikke minst sammenhengen mellom de er på plass med en gang når en starter med matematikk. Tallforståelse vil komme med en jevn trening med dette faget og personlig utvikling. Å gjøre oppgaver som er gjort før uten hjelp, kan være veldig lur måte for å sjekke sin egen utvikling fra sist en jobbet med disse oppgavene. Øvelse og pugging er også en vesentlig del av faget.  Matte er et fag som må følge spiralutviklingen. Om en tenker denne utviklingen som en grunnmur på et hus, så er det helt logisk at alle stenene i grunnmuren er på plass for at resultatet skal bli bra til slutt.  Og slik er det med matematikkfaget også. Men hvordan kan vi få denne forståelsen på plass.  Og hva er det som kan hemme enkelte til å ikke føle en mestrer faget og faller av utviklingen?

De ulike læreverkene har ulike oppsett som de mener er viktig i denne spiralutviklingen på de matematiske kunnskapene. Men alle felles tester som er i skolesystemet for kartlegging av faget, kan etter min mening, være en faktor som kan være med på å demotivere elevene i faget. Når elevene er vant med å få gode resultat på en kapittelprøve, og kommer til for eksempel en nasjonal prøve eller en M-prøve, der det er flere oppgaver med de ulike temaene som ikke er gjennomgått, som kanskje ikke enda er gjennomgått i læreverket, kan de miste motet med å jobbe med faget senere. Dette vil også dra ned gjennomsnittet på en nasjonal prøve. Derfor kan resultatet være litt feilaktig også. Men hva kunne ha vært gjort for å unngå slike forskjeller?

Staten kunne etter min mening, ha laget felles planer for alle skolene, så ikke de lokale planene ikke ville blitt så forskjellig fra område til område. Dette vil skape ulike mål til ulike tider gjennom skoleåret. Om alle har undervist etter en felles plan, og alle prøvene blir laget etter disse planene, tror jeg at gjennomsnittet i alle fylkene, ville ha vært mer lik de andre fylkene. Lærerne bruker i tillegg veldig mye tid på slike planer når nye kunnskapsmål er bestemt. Om en tar alle årsverkene som brukes til å lage slike planer, siden alle skolene sitter med hver sine planer, også innen samme kommune, ser vi hvor mye tid som kunne ha vært brukt til å planlegge undervisning som kanskje hadde monnet elevene bedre enn at vi skal bruke tiden til å lage lokale læreplanen for faget. En felles nasjonal læreplan kan også være et grunnlag til å opprette egen læreverk hvor alle teamet blir presentert. Nasjonale prøver og andrekartleggingsprøver måtte også ha blitt laget ut i fra disse felles planene.

Det heter seg at praktisk matematikk er viktig. Men slik undervisning trenger enda mer planlegging og tilrettelegging enn vanlig undervisning. Men siden lærerne må bruke mye tid til lokale planer i de ulike fagene, i tillegg til nedskjæringene i skoleverket, vil det automatisk bli alt for liten tid til å planlegge god undervisning. Regjeringen vil så gjerne ha gode resultater i teorien, men i praksis så mener jeg at de gjør en stor feil med de årlige nedskjæringene. Hvordan skal en skole skal kunne nå målene, med enda mindre redskap enn før? Teori og praksis er to forskjellige saker her dessverre. Jeg tror ikke utviklingen av kunnskapen til elevene blir bedre om det er samfunnet går videre i den retningen som den peker nå i forhold til årlige nedskjæringer i skolehverdagen.

Norskfaget


Rettskriving i dagens samfunn kan vi vel si at det ikke har blitt bedre enn hvordan opplæringen var i gamle dager. Heller stikk motsatt. Fokuset i gamle dager var både på løkkeskrift og rettskriving. Den gangen skulle alle kunne skrive ordene riktig, og ikke minst fint. Forståelsen og tanken for at alle var forskjellig den tiden, var utenkelig, og mestring av rettskrivingen var en selvfølge. Hvor ble det av disse forventningene til elevene?

Det er nok ikke slik det er ved dagens norsk-undervisning. Etter flere ulike reformer og tankeganger som har regjert skolepolitikken, så er det noen tanker som har gått igjen de siste reformene. Fokuset har vært å få i gang motivasjon til de aller minste til å skrive. Det viktige var å bare bruke blyanten, uavhengig an rettskriving. Derfor har det vært mange elever som har fått skrevet akkurat slik som de trodde det skulle være. Dette skulle være med på å øke motivasjon for skriving. Men har det virket slik som tanken  på metodikken i norsk-opplæringen har vært? Hvordan kan vi holde motivasjonen oppe når alle feilene skal rettes opp igjen?  Hvilken konsekvens har denne tankegangen fått? De fleste har sikkert opplevd en dårlig besvarelse, og ha fått masse røde streker i teksten, på grunn av rettskrivingen. Dette har aldr vært noe koselig. Når jeg selv gikk på skolen, ble vi hele tiden rettet på rettskrivingen for å få ordene inn rett med en gang. Slapp da å ta  igjen rettskrivingen med masse frustrasjon ved et senere tidspunkt. Problematikken på å holde motivasjonen på skrivelysten oppe, er veldig individuelt. Jeg tror ikke resultatene i faget, på alle de ulike testene, vil bli bedre før vi fokuserer på rettskriving fra starten igjen. Kanskje ikke strengt som tidligere.

Lesehastigheten og leseforståelsen av ulike tekster er en annen problematikk i norskfaget. Her er det viktig med gode lærere som vet hvordan en kan undervise elevene for at de kan nå en automatisering av lesingen raskest mulig, og for at lesetrening med forståelse av tekstene kommer raskt. Her vil det også være store individuelle forskjeller på hvor fort en lærer seg å lese. Hvordan utviklingen til elevene vil bli, er avhengig av hvor langt hver enkelt er kommet i personlig utviklingen. Jeg tenker at det er viktig med mengdetrening med lesestoff til sitt nivå. Og om en ikke får den viktige opplæringen fra starten av, så vil problemet gå videre til andre fag hvor det blir mer og mer lesing, jo eldre en blir. Ut av dette vil det bli et større og større problem for elevene, jo eldre en blir. Derfor er det så viktig å ha godt kvalifiserte lærere i de første trinnene. En god start på skolelivet, vil gjøre skoledagene senere mye bedre for hver enkelt.

torsdag 9. oktober 2014

Engelskfaget



Engelsk faget har ulike problemstillinger, alt etter hvilken måte hva fokuset på hvordan undervisningen er. Mange underviser etter å ha hovedfokuset på et godt språk muntlig, noe som er viktig, mens andre underviser etter hovedfokuset på grammatikken og det skriftlige, noe som også er viktig. Men hva vil være den beste kombinasjonen? Og hva gjør nasjonale prøver med elevene? Blir de motiverte eller demotiverte?

 
Læreverkene som vi har i engelsk, har ulike tankeganger. Når det gjelder resultatene på nasjonale prøver, ser vi at resultatene er veldig forskjellig.  Grunnen til dette tror jeg er kombinert av både læreverk og hovedfokus på undervisningen. Læreverkene er så forskjellig oppbygd, at når en skal ta nasjonale prøver, så har en kanskje ikke lært noe om et bestemt tema enda. Det vil også være mange nye ord som ikke er i akkurat det læreverket som har blitt brukt på akkurat den ene skolen.  Er det da riktig å legge ut resultater? Viser de feil statistikk av resultatene? Vil motivasjon til elevene bli bedre når en sitter der og ikke skjønner noe, pga forståelse av ord i teksten? Prosentene på resultatene vil også variere i forhold til store og små klasser. Er det en elev som gjør det veldig dårlig i en klasse på 5 stk, så vil det dra ned gjennomsnitt for hele klassen, noe som ikke vil merkes så godt i en stor klasse. Å da i tillegg blir lagt ut på nett om hvilke skoler som gjorde hva. Er dette den riktige veien å gå?

Jeg personlig mener at en blir ikke flink i språk før en kan sette ord på det en vil si. Det muntlige bør vektlegges helt fra starten av. Det må mye mer muntlig aktivitet til. Timeplanen forteller noe annet. Så slik jeg ser det, er det ikke samsvar med målene i læreverkene og antall timer disponibel på timeplanen. De første årene har de engelsk bare ca. en gang i uken. Hvordan skal en kunne få engelsken til å være et naturlig språk da? Kravene er stor til de små, og tiden er knapp. Hvorfor kan det forventes en slik bratt læringskurve av de små, når vi ser på alle målene de har i faget, i forhold til antall timer de har i uken. Ikke nok med at de skal lære seg alfabetet i norsk, men de skal også lære litt engelsk med ca. 1 time i uken. Det er da nesten som å sette oss voksne på språkopplæring, med et totalt nytt alfabet og bokstaver, samt å lære oss språket veldig raskt. Har vi lært noe på ca. 1 skoletime? Vi har da i det minste lært oss å sitte i ro og kanskje fått en studieteknikk. Så her har de voksne en stor fordel.
 Men samtidig må ordene læres ved hjelp av "pugging" av gloser. Vi «pugget» da masse gloser før. Hvorfor kan ikke dagens elever få alle glosene som hører til pensumet, og ikke bare noen av de? En 9. klassing kan da få mer en 5-8 ord i uken. Hvorfor får de ikke mer? Det er vel tanken på å ikke la de få miste motet, men alle trenger å bli "pushet" litt. Tenk på alle ordene som de skulle ha lært! Kommer til eksamen i 10., og vil ikke ha den fulle forståelsen av teksten pga. manglende ord i språket sitt. Jeg personlig begynte med engelsk i 4. klasse. Motivasjon var kjempestor, men med lite muntlig aktivitet, syntes jeg det å bruke språket ikke var noe kjekt. Muntlig i engelsk husker jeg var kjempe skummelt. Muntlig aktivitet hvor en kan sette ord på det som en vil si, vil være med å øke kunnskapen til dagens elever! Resten vil falle på plass etter hvert. Har du ikke ord til det muntlige, vil du heller ikke ha ord til å skrive setninger!

Skoleverket etter mange reformer



Skoleverket har vært igjennom mange endringsprosesser de siste tiårene. Målet med dem er å forbedre skoleverket etter dagens utvikling i alle retninger.  Jeg satt her en dag å hørte litt på disse talene på stortinget, som var før budsjett ble fremlagt. Der ble det fremhevet hvor viktig både helse og skole er for framtiden. Men samtidig vet jeg også at nedskjæringer er et faktum for alle innen helse og skole sektoren. Hvordan skal en kunne bli bedre når arbeidsredskapene, som er ressursene på skolen, blir nedtrappet?

En kan da nesten sammenligne dette med en snekker uten hammer og andre viktige redskaper. Får snekkeren noe bedre resultatet uten verktøyet sitt? Men lærerne får nye krav, med enda mindre verktøy en før etter nedskjæringene, samtidig som at arbeidskravet til en lærer blir enda større.

Videreutdanning er viktig, men på hvilken grunnlag skal vi utdanne oss? Er vi så dårlige som noen kan uttale seg om, så burde vi kanskje ha funnet noe annet å gjøre. Men da hadde det blitt fullstendig krise.

Lærerne må i dagens samfunn, fylle ut mange skjemaer for både det ene og det andre. Egentlig mener jeg at hver lærer skulle hatt en egen sekretær til tider, for å lette LITT på arbeidsbyrden, slik at vi kunne ha forberedt oss godt til timene. Kanskje vi hadde funnet ut en ny måte å ha undervisningen på? Hvem vet? Det er jo det som fremkaller en god utvikling i god skole! Men da stiller jeg spørsmålet: Blir en skole bedre av nye skjemaer??

Ja jeg har mange spørsmål som jeg kunne kommet med, men det for bli med dette. Jeg kjenner min frustrasjon over måten vi som lærere blir snakket om. For det er det da ikke rart at det blir mangel på nyutdannete lærere, når alle vet hvor hektisk og administrativt en lærerjobb har blitt. Det eneste lukrative er ferien. Men som mange ikke vet, så har vi ikke mer ferie enn andre. Om alle har hatt like lang arbeidsuke, så hadde vel mange kunne tatt seg noe avspaseringer. For det er da det vi gjør.

For å være helt ærlig, så har jeg mang en gang tenkt etter om utdanningen har vært riktig for meg. Men heldigvis så finnes det veldig mange lyspunkt som lærer. Det er elevene. De som vi er der for. Det er de som bekrefter tvilen bare er en feil tanke, og på at yrkesvalget er riktig! Bare det å kunne se elevene mestre ulike kunnskapsmålene, gleder et lærerhjerte.
 

Bloggen om skolehverdagen


Velkommen til min blogg!

Jeg har i år studerer jeg Offentlig Administrasjon og Ledelse ved HINT. Der er "IT som ledelsesverktøy" som er den ene modulen av utdanningen. Oppgaven som vi fikk var å lage en fagblogg der jeg enten presenterer eller debatterer ulike problemstillinger innenfor mitt fagfelt. Fagfeltet mitt er skoleverket.  

Dagens "hete " tema hos regjeringen, er hvordan vi underviser, og hva som må gjøres i for at elevene får den kunnskapen som de har krav på. Jeg skal igjennom denne bloggen fokusere på ulike faglige problemstillinger som finnes i skoleverket.