Engelskfaget

Engelsk faget har ulike problemstillinger, alt etter hvilken måte hva fokuset på hvordan undervisningen er. Mange underviser etter å ha hovedfokuset på et godt språk muntlig, noe som er viktig, mens andre underviser etter hovedfokuset på grammatikken og det skriftlige, noe som også er viktig. Men hva vil være den beste kombinasjonen? Og hva gjør nasjonale prøver med elevene? Blir de motiverte eller demotiverte?

 

Læreverkene som vi har i engelsk, har ulike tankeganger. Når det gjelder resultatene på nasjonale prøver, ser vi at resultatene er veldig forskjellig.  Grunnen til dette tror jeg er kombinert av både læreverk og hovedfokus på undervisningen. Læreverkene er så forskjellig oppbygd, at når en skal ta nasjonale prøver, så har en kanskje ikke lært noe om et bestemt tema enda. Det vil også være mange nye ord som ikke er i akkurat det læreverket som har blitt brukt på akkurat den ene skolen.  Er det da riktig å legge ut resultater? Viser de feil statistikk av resultatene? Vil motivasjon til elevene bli bedre når en sitter der og ikke skjønner noe, pga forståelse av ord i teksten? Prosentene på resultatene vil også variere i forhold til store og små klasser. Er det en elev som gjør det veldig dårlig i en klasse på 5 stk, så vil det dra ned gjennomsnitt for hele klassen, noe som ikke vil merkes så godt i en stor klasse. Å da i tillegg blir lagt ut på nett om hvilke skoler som gjorde hva. Er dette den riktige veien å gå?

Jeg personlig mener at en blir ikke flink i språk før en kan sette ord på det en vil si. Det muntlige bør vektlegges helt fra starten av. Det må mye mer muntlig aktivitet til. Timeplanen forteller noe annet. Så slik jeg ser det, er det ikke samsvar med målene i læreverkene og antall timer disponibel på timeplanen. De første årene har de engelsk bare ca. en gang i uken. Hvordan skal en kunne få engelsken til å være et naturlig språk da? Kravene er stor til de små, og tiden er knapp. Hvorfor kan det forventes en slik bratt læringskurve av de små, når vi ser på alle målene de har i faget, i forhold til antall timer de har i uken. Ikke nok med at de skal lære seg alfabetet i norsk, men de skal også lære litt engelsk med ca. 1 time i uken. Det er da nesten som å sette oss voksne på språkopplæring, med et totalt nytt alfabet og bokstaver, samt å lære oss språket veldig raskt. Har vi lært noe på ca. 1 skoletime? Vi har da i det minste lært oss å sitte i ro og kanskje fått en studieteknikk. Så her har de voksne en stor fordel.

 Men samtidig må ordene læres ved hjelp av "pugging" av gloser. Vi «pugget» da masse gloser før. Hvorfor kan ikke dagens elever få alle glosene som hører til pensumet, og ikke bare noen av de? En 9. klassing kan da få mer en 5-8 ord i uken. Hvorfor får de ikke mer? Det er vel tanken på å ikke la de få miste motet, men alle trenger å bli "pushet" litt. Tenk på alle ordene som de skulle ha lært! Kommer til eksamen i 10., og vil ikke ha den fulle forståelsen av teksten pga. manglende ord i språket sitt. Jeg personlig begynte med engelsk i 4. klasse. Motivasjon var kjempestor, men med lite muntlig aktivitet, syntes jeg det å bruke språket ikke var noe kjekt. Muntlig i engelsk husker jeg var kjempe skummelt. Muntlig aktivitet hvor en kan sette ord på det som en vil si, vil være med å øke kunnskapen til dagens elever! Resten vil falle på plass etter hvert. Har du ikke ord til det muntlige, vil du heller ikke ha ord til å skrive setninger!