Skoleverket har vært igjennom mange endringsprosesser de siste
tiårene. Målet med dem er å forbedre skoleverket etter dagens utvikling i alle
retninger. Jeg satt her en dag å hørte litt på disse talene på
stortinget, som var før budsjett ble fremlagt. Der ble
det fremhevet hvor viktig både helse og skole er for framtiden. Men
samtidig vet jeg også at nedskjæringer er et faktum for alle innen helse og
skole sektoren. Hvordan skal en kunne bli bedre når arbeidsredskapene, som er
ressursene på skolen, blir nedtrappet?
En kan da nesten sammenligne dette med en snekker uten hammer og andre viktige redskaper. Får snekkeren noe bedre resultatet uten verktøyet sitt? Men lærerne får nye krav, med enda mindre verktøy en før etter nedskjæringene, samtidig som at arbeidskravet til en lærer blir enda større.
Videreutdanning er viktig, men på hvilken grunnlag skal vi utdanne oss? Er vi så dårlige som noen kan uttale seg om, så burde vi kanskje ha funnet noe annet å gjøre. Men da hadde det blitt fullstendig krise.
Lærerne må i dagens samfunn, fylle ut mange skjemaer for både det ene og det andre. Egentlig mener jeg at hver lærer skulle hatt en egen sekretær til tider, for å lette LITT på arbeidsbyrden, slik at vi kunne ha forberedt oss godt til timene. Kanskje vi hadde funnet ut en ny måte å ha undervisningen på? Hvem vet? Det er jo det som fremkaller en god utvikling i god skole! Men da stiller jeg spørsmålet: Blir en skole bedre av nye skjemaer??
Ja jeg har mange spørsmål som jeg kunne kommet med, men det for bli med dette. Jeg kjenner min frustrasjon over måten vi som lærere blir snakket om. For det er det da ikke rart at det blir mangel på nyutdannete lærere, når alle vet hvor hektisk og administrativt en lærerjobb har blitt. Det eneste lukrative er ferien. Men som mange ikke vet, så har vi ikke mer ferie enn andre. Om alle har hatt like lang arbeidsuke, så hadde vel mange kunne tatt seg noe avspaseringer. For det er da det vi gjør.
For å være helt ærlig, så har jeg mang en gang tenkt etter om utdanningen har vært riktig for meg. Men heldigvis så finnes det veldig mange lyspunkt som lærer. Det er elevene. De som vi er der for. Det er de som bekrefter tvilen bare er en feil tanke, og på at yrkesvalget er riktig! Bare det å kunne se elevene mestre ulike kunnskapsmålene, gleder et lærerhjerte.
En kan da nesten sammenligne dette med en snekker uten hammer og andre viktige redskaper. Får snekkeren noe bedre resultatet uten verktøyet sitt? Men lærerne får nye krav, med enda mindre verktøy en før etter nedskjæringene, samtidig som at arbeidskravet til en lærer blir enda større.
Videreutdanning er viktig, men på hvilken grunnlag skal vi utdanne oss? Er vi så dårlige som noen kan uttale seg om, så burde vi kanskje ha funnet noe annet å gjøre. Men da hadde det blitt fullstendig krise.
Lærerne må i dagens samfunn, fylle ut mange skjemaer for både det ene og det andre. Egentlig mener jeg at hver lærer skulle hatt en egen sekretær til tider, for å lette LITT på arbeidsbyrden, slik at vi kunne ha forberedt oss godt til timene. Kanskje vi hadde funnet ut en ny måte å ha undervisningen på? Hvem vet? Det er jo det som fremkaller en god utvikling i god skole! Men da stiller jeg spørsmålet: Blir en skole bedre av nye skjemaer??
Ja jeg har mange spørsmål som jeg kunne kommet med, men det for bli med dette. Jeg kjenner min frustrasjon over måten vi som lærere blir snakket om. For det er det da ikke rart at det blir mangel på nyutdannete lærere, når alle vet hvor hektisk og administrativt en lærerjobb har blitt. Det eneste lukrative er ferien. Men som mange ikke vet, så har vi ikke mer ferie enn andre. Om alle har hatt like lang arbeidsuke, så hadde vel mange kunne tatt seg noe avspaseringer. For det er da det vi gjør.
For å være helt ærlig, så har jeg mang en gang tenkt etter om utdanningen har vært riktig for meg. Men heldigvis så finnes det veldig mange lyspunkt som lærer. Det er elevene. De som vi er der for. Det er de som bekrefter tvilen bare er en feil tanke, og på at yrkesvalget er riktig! Bare det å kunne se elevene mestre ulike kunnskapsmålene, gleder et lærerhjerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar