Matematikk

Matematikk er en krevende fag. Det å ha en matematisk tankegang og forståelse, er noe som må trenes opp. Det er ingen selvfølge å ha denne forståelsen over tall, og ikke minst sammenhengen mellom de er på plass med en gang når en starter med matematikk. Tallforståelse vil komme med en jevn trening med dette faget og personlig utvikling. Å gjøre oppgaver som er gjort før uten hjelp, kan være veldig lur måte for å sjekke sin egen utvikling fra sist en jobbet med disse oppgavene. Øvelse og pugging er også en vesentlig del av faget.  Matte er et fag som må følge spiralutviklingen. Om en tenker denne utviklingen som en grunnmur på et hus, så er det helt logisk at alle stenene i grunnmuren er på plass for at resultatet skal bli bra til slutt.  Og slik er det med matematikkfaget også. Men hvordan kan vi få denne forståelsen på plass.  Og hva er det som kan hemme enkelte til å ikke føle en mestrer faget og faller av utviklingen?

De ulike læreverkene har ulike oppsett som de mener er viktig i denne spiralutviklingen på de matematiske kunnskapene. Men alle felles tester som er i skolesystemet for kartlegging av faget, kan etter min mening, være en faktor som kan være med på å demotivere elevene i faget. Når elevene er vant med å få gode resultat på en kapittelprøve, og kommer til for eksempel en nasjonal prøve eller en M-prøve, der det er flere oppgaver med de ulike temaene som ikke er gjennomgått, som kanskje ikke enda er gjennomgått i læreverket, kan de miste motet med å jobbe med faget senere. Dette vil også dra ned gjennomsnittet på en nasjonal prøve. Derfor kan resultatet være litt feilaktig også. Men hva kunne ha vært gjort for å unngå slike forskjeller?

Staten kunne etter min mening, ha laget felles planer for alle skolene, så ikke de lokale planene ikke ville blitt så forskjellig fra område til område. Dette vil skape ulike mål til ulike tider gjennom skoleåret. Om alle har undervist etter en felles plan, og alle prøvene blir laget etter disse planene, tror jeg at gjennomsnittet i alle fylkene, ville ha vært mer lik de andre fylkene. Lærerne bruker i tillegg veldig mye tid på slike planer når nye kunnskapsmål er bestemt. Om en tar alle årsverkene som brukes til å lage slike planer, siden alle skolene sitter med hver sine planer, også innen samme kommune, ser vi hvor mye tid som kunne ha vært brukt til å planlegge undervisning som kanskje hadde monnet elevene bedre enn at vi skal bruke tiden til å lage lokale læreplanen for faget. En felles nasjonal læreplan kan også være et grunnlag til å opprette egen læreverk hvor alle teamet blir presentert. Nasjonale prøver og andrekartleggingsprøver måtte også ha blitt laget ut i fra disse felles planene.

Det heter seg at praktisk matematikk er viktig. Men slik undervisning trenger enda mer planlegging og tilrettelegging enn vanlig undervisning. Men siden lærerne må bruke mye tid til lokale planer i de ulike fagene, i tillegg til nedskjæringene i skoleverket, vil det automatisk bli alt for liten tid til å planlegge god undervisning. Regjeringen vil så gjerne ha gode resultater i teorien, men i praksis så mener jeg at de gjør en stor feil med de årlige nedskjæringene. Hvordan skal en skole skal kunne nå målene, med enda mindre redskap enn før? Teori og praksis er to forskjellige saker her dessverre. Jeg tror ikke utviklingen av kunnskapen til elevene blir bedre om det er samfunnet går videre i den retningen som den peker nå i forhold til årlige nedskjæringer i skolehverdagen.